Wednesday, February 3

Varmt

Det er så mange ting som flyter bakover nå, alt som var konstant er nå fortid.
Ganske enkelt, ganske følelsesløst, men jeg blir fortsatt svimmel og varm i hodet.
Du vet, den følelsen, man vet ikke om man er kvalm eller lettet.

Helt fra jeg var liten har jeg hatt en trang til å dekorere meg med minner som skal hindre meg i å gjøre de samme dumme feilene om og om igjen. Jeg gjør det igjen og igjen, alt som er meg er gamle minner og gamle arr, slik at jeg kan se verden for det den er. Et spill man alltid taper.
Jeg forstår ikke motiver, jeg har vanskelig for å se det gode i andre, jeg nekter meg selv å stole på noen.
Det er historien, og alle de tingene jeg dekorerer meg med.
Kanskje det er på tide å ta alt av, stå blottet for alle, stole på deg. Gudene skal vite det ville være en lettelse.

Så ta imot meg nå når jeg faller, og pass på meg for alltid.
Du har hele meg, og jeg vil ha alt av deg.

1 comment:

Siri said...

Åh, ordene.
Det nesten som om de kommer fra mitt eget hode. Feil, igjen og igjen. Mennesker. Åh.

Dette blir bare masse ord uten mening.
Jeg liker ordene dine, da.

Post a Comment

Don't be shy, leave a comment...