Friday, October 1

Canada blog part something

Oppdateringene har vært få i det siste, og for alt dere vet gikk Ikea rett vest, og vi sitter nå på pappesker i stua med fyrstikker å varme oss på.
Det ble ikke sånn. Faktisk var det en overraskende hyggelig opplevelse å returnere til Ikea og innse at alle møblene vi hadde plukket ut fremdeles lå i vogner (og det var tre av dem) ved kassene når vi kom tilbake.
Med andre ord, vi gjorde det bra.
Etter det har det dog dukket opp andre utfordringer.
Mest av den kjedelige sorten, hvilket forklarer hvorfor oppdateringer har skjedd relativt sjeldent.
Uansett, livet er tilbake til normalen i Canada. Det vil si, tilbake til hvor normalt det kan bli. Vi hentet møbler, så vi har innredet leiligheten vår etter beste evne, men jeg innser etterhvert at innredere forøvrig har bedre skills enn meg.
Alle de hjemmehyggelige leilighetene vi så før vi flyttet inn var veldig imponerende personlige, mens vår er litt mer bord, piano, TV.
Men det vil si, vi har faktisk oppfylt Rakels største drøm og anskaffet ett piano. Et sånt elektronisk ett, og det er utrolig stilig, og det får meg til å føle meg elendig hver gang jeg husker at jeg ikke kan spille.
Ellers har jeg piercet underleppa på nytt, og da jeg gikk ut derfra følte jeg meg ca 14 år gammel. Heldigvis var det ingen som oppdaget det fordi mitt ansikt åpenbart er så fullt av feil at ingen ser om jeg har en prikk eller to ekstra bestående av metall. Flaks!
Rakel har vært flittig, og ikke bare meldte hun seg på Roller Derby Boot Camp, hun har nå bestått to av fem tester!
Jeg er superstolt. Rakel er den fødte blocker, og jeg gleder meg til hun består tre tester til så jeg kan se henne i en ordentlig kamp, noe hun er utrolig nervøs for! Jeg har all tro på at det kommer til å gå fint.
Vi har også nylig påbegynt fransk-kursene våre, 13 uker, 2 timer, 2 ganger i uka. Det er uutholdelig, men likevel endelig noe jeg føler jeg endelig mestrer siden jeg har jukset litt. Jeg og Ingrid.
Rakel er ikke like entusiastisk, og oppfører seg som en seksåring med ADHD hver gang vi har kurs, men jeg lover, når vi besøker Norge neste gang er det masse briefing på gang.
Jeg skrev til og med en lapp til vaskedamen i dag (okei, jeg brukte kanskje google translate bittelitt).
Men altså. Det meste horrible i den setningen var kanskje vaskedame. Ja, vi sank så lavt.
Det hele ble trigget mest av alt fordi vi i forrige uke hadde en jentekveld ute med en fra jobben, og endte opp med overnattingsbesøk. Alle som kjenner meg vet hvor håpløst stresset jeg blir når jeg ikke har ryddig leilighet når jeg får besøk, for alle vet jo at når det kommer til menneskelige relasjoner er det viktigst hvor ren leilighet du har.
Heldigvis hadde jeg drukket for mange øl til å innse hvilket stort feilgrep det var å la noen overnatte i vår pelsete leilighet, men det betyr ikke at man ikke våkner dagen derpå.
Noe jeg gjorde. Og jeg innså da at hvis vi er for late til å vaske og rydde selv, må vi rett og slett ansette hushjelp.
I Canada er dette helt normalt, føler jeg. Correct me if I'm wrong.
Uansett, jeg fikk så angst at jeg selvfølgelig ryddet og vasket leiligheten før vaskehjelpen kom. Jeg føler det blir interessant å følge opp om dette er noe som kommer til å bli en vane.
I så fall, godt investerte penger.
Ellers er Canada ikke så mye annerledes enn Norge, noe jeg fortalte mannen fra avisen som intervjuet meg i forbindelse med flytting hit.
Jeg tror muligens han synes jeg var verdens kjedeligste intervju-objekt. Men jeg fikk i det minste mine 15 minutter i rampelyset. Det eneste jeg hadde å melde var hvor sinnsykt det er at Canada fortsatt mener at sjekker er det beste betalingsmiddelet. Ja, det stemmer. Vi må betale husleie med sjekk. Wtf?
Og enda en morsom fact, folk her går til telefonselskapets lokaler for å betale telefonregningene sine med kontanter på en maskin. Herregud. Noen ganger spør jeg om folk har hørt om teknologi her. Da blir de veldig fornærmet.
Det er det eneste jeg er god på i dette landet. Fornærme folk over teknologi og kjip liksom-fransk.
Som om jeg er den som bør si noe....
Det er det jeg har på hjertet for denne gangen. Stay tuned. Eller noe.
Og ja. Sees på Dinah Shore i april. Kom kom!

2 comments:

Merethe said...

godt å høre at vi er like Pia (ang stresset når man ikke har det rent å ryddig) jeg har også vaskedame men hun er ikke fransk da..... hun heter Eldbjørg......... og hun kommer fra Ruste..... hehe legg ut bilde av leiligheten da, det vil jeg se ;)

Pixie said...

Request granted.
Hils Eldbjørg fra Ruste.
Jeg husker ikke hva vår vaskedame heter, men sånn til vi har fått det bekreftet sier jeg hun heter Francesca. Jeg er til og med relativt sikker på at hun heter det. Hun er også riktig imponert over at vi kan kommunisere.

Post a Comment

Don't be shy, leave a comment...